Hvis du har en Mac av nyere dato, er det stor sjanse for at den har en Retina-skjerm. Denne skjermtypen virker mye klarere enn «vanlige» skjermer, men den virker på en mer innviklet måte. Som eksempel skal jeg bruke min Macbook Pro Retina 13, som altså har Retina-skjerm. Den har fysisk oppløsning på 2560×1600, men trikset ligger i at den opplyser til apper og programmer at den har en skjermstørrelse på 1280×800, altså halvparten (1/4 så mange piksler). Dette er for å hindre at apper uten Retina-støtte skal være for små og vanskelige å se, noe som er et gjengående problem for skjermer med høy PPI (oppløsning i forhold til fysisk skjermstørresle, ofte feilaktig kalt DPI). Derimot får man apper som virker veldig pikselerte på en Retina-skjerm, selv elementer som vindukontrollene og tekstelementer, som normalt kan oppskaleres uten noe problem.